Hvordan det har vært å slutte i jobben, starte for meg selv og flytte til Thailand

Nå er det ganske nøyaktig ett år siden jeg leverte oppsigelsen på den vanlige jobben jeg hadde.

Jeg husker det veldig godt. Det er alltid litt nervepirrende å si opp, selv når man bare skal bytte til en annen vanlig jobb. Og nå skulle jeg ikke bare bytte jobb, men jeg skulle starte for meg selv. Jeg skulle ut i fritt fall i den store verden uten et sikkerhetsnett med fast lønning hver måned.

Svett.

Jeg gikk inn til sjefen. Lukket døren, og satte meg ned. Tok sats, og sa «Jeg har tenkt å si opp».

Enda mer svett.

Sjefen så på meg litt overrasket, men samtidig ikke. «Skal du satse på bloggen?»

Etter 5 år som kolleger kjente han meg. Han hadde nok sett hva jeg egentlig ønsket å drive med. Selv om jeg stortrivdes både med kollegene og selve jobben i Norges Astma- og Allergiforbund. Det er en kjempefin plass å være.

Men det var noe annet som lå mitt hjerte enda nærmere. Og det forsto han. Han så det.

«Ja, jeg må bare prøve», svarte jeg. «Og så, ehm. Vi skal flytte til Thailand også».

Yikes.

Han så på meg.

«Som din sjef synes jeg det selvfølgelig er trist at du skal slutte, du er dyktig og vi kommer til å savne deg. Men som en kollega må jeg si at det er så utrolig kult at du tør å satse og bare gjøre det! Det er altfor mange som bare snakker om det og ikke gjør det, så dette er dritkult!».

Puh!

Les mer: Jeg har sagt opp jobben for å satse på businessen!

Jeg er takknemlig

Og nå sitter jeg her. I Thailand. I Bangkok. I senga og skriver dette innlegget.

Vi har bodd i Bangkok siden 4. november 2018. Det er nesten nøyaktig 6 måneder.

Det er vanskelig å oppsummere det halvåret med bare ett ord, så her er noen flere:

• Varmt
• Frihetsfølelse
• Mye arbeid
• Givende

Det er mye jobb. Jeg jobber hver eneste dag, inkludert helger. Men det er mitt valg, i utgangspunktet. Jeg kan ta fri hvis jeg vil. Og, jeg jobber ikke like mange timer hver dag som jeg gjorde i den vanlige jobben. Så alt i alt jobber jeg faktisk mindre nå enn før.

Les mer: 11 ting jeg gleder og gruer meg til nå som jeg skal jobbe for meg selv

Og så er det så vanvittig mye mer givende. Å kunne selv bestemme hva jeg skal gjøre, hva jeg skal prioritere og bruke tid på.

Det har også vært helt nydelig å ha den friheten til å kunne ta jobben med meg, og vi har fått reist ganske mye i løpet av de 6 månedene. Jeg har blant annet hatt kontor på stranden i Da Nang i Vietnam.

Jeg har også hatt mye bedre tid til å snakke med folk, særlig på Instagram. Jeg har blitt kjent med noen flotte mennesker, og ikke minst de som har blitt med på kurset mitt Skrivemaskinen.

Det føles fortsatt ufattelig at jeg lever av å hjelpe andre gründere. Det er virkelig et privilegium å få lov til, og at så mange velger å lytte til meg og stole på meg.

Det er en helt spesiell følelse. Jeg er ubeskrivelig takknemlig.

Har alt vært positivt? Hva med nedturer?

Ting har faktisk stort sett gått bra, kanskje overraskende bra.

Men lanseringen av Skrivemaskinen i mars gikk litt dårligere enn jeg hadde satt som mål.

Jeg hadde budsjettert med å selge 20 kurs, og følgende inntekt fra det. Det skulle holde fram til neste lansering som blir 24. juni.

Salget gikk litt tregt i starten, og jeg endte opp med å selge 16 kurs, hvor så to valgte å bruke angreretten. Dermed solgte jeg 14 kurs i stedet for 20. Det utgjør ganske mye penger.

Jeg er selvfølgelig evig takknemlig og glad for at de 14 valgte å bli med, og stoler på meg og mitt innhold. De er herlige mennesker som jeg setter stor pris på å få hjelpe.

Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble bekymret og stresset da salget gikk tregere enn ved den første lanseringen i oktober i fjor.

«Er det ikke bra nok?» «Har jeg tenkt helt feil, er det egentlig ikke behov for dette kurset?» «Er jeg ikke flink nok til å selge kurset?»

Det var mange tanker som meldte seg i løpet av den uken. Heldigvis visste jeg og stolte på at flesteparten av salg alltid kommer mot slutten av lanseringen, og det gjorde det denne gangen også.

I ettertid gjennomførte jeg analyse og spørreundersøkelser for å se hva problemet var, og heldigvis ser det ut til at det var tidspunktet som ikke var optimalt. Men da lærte jeg i alle fall det.

Økonomien er vanskelig

Det at jeg ikke nådde målet om å selge 20 kurs har selvfølgelig påvirket økonomien og budsjettet mitt ganske mye.

Inntekten består av kurssalgene nå, og jeg lanserer tre ganger i året. Det vil si at inntekten må fordeles ut over resten av månedene hvor jeg ikke tjener noe.

Vi bor dyrt her i Bangkok. Sentralt i 21. etasje i en høyblokk med basseng på taket og treningsrom. Det er et bevisst valg, men det koster.

I tillegg har jeg mange utgifter til å drive businessen. Bare kursplattformen koster 1000 kroner alene hver eneste måned. Jeg har regnskapsfører jeg betaler for, og flere andre produkter og tjenester jeg abonnerer på.

Les mer: Hvilke produkter og tjenester du bør betale for når du driver business

Men overraskende nok, bekymrer økonomien meg ikke altfor mye. Jeg er helt sikker på at det kommer til å ordne seg.

Jeg vet at det er behov for kurset mitt, og at jeg kommer til å selge flere kurs. Jeg har også planer om andre kurs og tjenester som vil bidra med inntekt i løpet av neste år.

Les mer: Her er min plan for hvordan jeg skal tjene penger

Jeg har hele tiden vært forberedt på at det å starte for seg selv innebærer en stor sjanse for at man går i minus i begynnelsen. Det er ikke mange som går i pluss fra dag én.

Heldigvis for meg har jeg en buffer. Da vi bestemte oss for å flytte valgte jeg å selge leiligheten i Oslo. Både fordi jeg ikke orket å forholde meg til utleie, men også fordi jeg visste nettopp det at det kunne bli vanskelig økonomisk i starten og derfor ønsket å ha en buffer.

Jeg har kun måtte bruke av den bufferen en gang foreløpig, og det er jeg veldig fornøyd med. Så håper og satser jeg på at neste lansering av Skrivemaskinen 24. juni blir vellykket og bidrar til at jeg klarer meg fram til neste lansering til høsten igjen.

Har jeg angret?

Nei. Nop. Niks.

Jeg har ikke angret et eneste sekund.

Ikke på at jeg sluttet i vanlig jobb med fast og trygg inntekt. Og ikke på at vi flyttet til Thailand.

Jeg elsker det. Varmen. Bangkok. Jeg elsker livet som digital nomade. Å være min egen sjef. Å jobbe med det jeg vil. Når jeg vil. Hvor jeg vil.

Selv om økonomien er vanskelig og det er tøft og sårbart å skulle skape sin egen inntekt, ville jeg ikke endret en eneste ting.

Hva har jeg lært?

At jeg får det til!

Jeg føler meg trygg på at det er behov for og marked for det jeg driver med. Jeg har lært mye om det å lage kurs og lansere kurs.

Og ikke minst viktigheten av å prøve forskjellige ting, og å analysere. Selv om det ikke er noe gøy å selge færre enn man har satt som mål, så er jo det viktigste at man lærer av det. Hvorfor solgte jeg færre? Hva kan og bør jeg endre? Hva skal jeg prøve neste gang i stedet?

Disse spørsmålene må vi stille oss.

Å analysere er helt essensielt, og spørreundersøkelser i etterkant kan lære deg mye om hvorfor noe ikke selger.

Man lærer selvfølgelig også noe om seg selv, og jeg har lært at jeg er mindre bekymret og stresset enn jeg kanskje fryktet. Jeg vet så godt at det tar tid å bygge opp en bedrift og et produkt man selger, så jeg klarer faktisk å bare senke skuldrene og jobbe på. Jeg stoler på prosessen og kunnskapen min. Jeg tenker og jobber langsiktig. Det er veldig godt å kjenne på.

Hva nå?

Det er bare å jobbe videre med de planene jeg har lagt og målene jeg har satt meg.

Hovedfokuset fremover er ny lansering av Skrivemaskinen 24. juni.

Da har jeg satt meg nye mål som skal nås. Jeg gjør noen endringer og tester nye ting. Noe kommer til å gå bra, andre ting vil sikkert ikke gi like godt resultat.

Og én ting til. Vi blir i Thailand!

Vi har hele tiden sagt at vi skulle bli til sommeren 2019 og så ta en ny vurdering når vi vet om vi trives eller ikke. Og siden vi trives veldig godt, kommer vi til å reise tilbake etter sommeren og bli her fram til neste sommer!

2019 blir garantert et år med mye læring, prøving og feiling. Og det er sånn jeg blir bedre. Jeg elsker det, og ville ikke forandret en ting.