Å være blogger betyr at man deler mye informasjon med hele verden. Du deler tanker og bilder og mye av deg selv. Og det er ikke noe galt i det. Men det kan være lurt å ha et veldig bevisst forhold til hva slags informasjon man deler.
Du kan skille mellom å dele personlig og privat informasjon.
Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går for hva som er privat og hva som er personlig. Man har jo forskjellig oppfatning og innstilling til hvor åpen eller privat man er generelt i livet. Mens noen synes å legge ut bilde av seg selv på bloggen er helt greit, synes andre at det er vanskelig. Det er viktig at du kjenner på hva som føles riktig for deg.
Generelt kan vi si at å være personlig er å vise frem litt av deg selv og din personlighet. Å dele personlig informasjon, er for eksempel å dele at du elsker å reise og at du er på ferie i Miami.
Å dele privat informasjon, er å dele noe som andre stort sett ikke har noe med. Å dele noe privat, vil være å dele at kjæresten din og du kranglet på ferien i Miami.
Del deler av deg selv med leserne
Det finnes ingen fasit, og du må gjøre det du synes er riktig for deg.
Men jeg vil anbefale at du er mer personlig enn privat.
Leserne dine vil fortsatt være interessert i deg, og de vil fortsatt føle en kobling med deg, så lenge du deler personlige erfaringer og innhold.
Det handler ikke om at du skal være noen andre enn den du er. Du skal fortsatt være deg selv, og den type person du er. Er du ærlig, så vær ærlig også på bloggen. Er du ironisk, så vær ironisk. Er du åpen, så vær åpen.
Men det handler om at du ikke trenger å dele hele deg. Du kan gi deler av deg selv til leserne, og spare andre deler til familie og venner.
Jeg har valgt å være personlig på Blogg Bedre, men jeg er ikke privat. Jeg forteller gjerne at jeg er fra Kristiansand, jeg er 35 år, jeg har samboer, og bor i Oslo. Jeg elsker å reise, jeg tvinger meg selv til å trene, og jeg er altfor glad i mat. Jeg liker ironi, og jeg har en katt. Det er personlige detaljer som gjør at du blir bedre kjent med meg, og som gjør at du får et bilde av hvordan jeg er. Det har ikke nødvendigvis noe med bloggen min å gjøre, men det gir deg noe mer.
Det du ikke får av meg, er private ting. Jeg deler sjeldent eller aldri bilder av samboeren min, for eksempel. Du får ikke høre om det hvis vi har kranglet, eller hvis noen er syke. Jeg deler ikke at jeg har vært i begravelse, eller at jeg har byttet jobb. Det er ikke fordi vi ikke krangler, eller at jeg prøver å fremstå som perfekt og skjule virkeligheten. Det er fordi det hører privatlivet til.
Tenk igjennom konsekvensene
Om du vil dele privat innhold bør du ha tenkt godt igjennom hva det kan bety og innebære. Husk at det du deler leses av mange. Det er lett å føle at man bare lufter tanker på internett, og så tenker man ikke over at det sitter folk i andre enden og leser det. Når du deler noe privat på bloggen din, får alle andre vite det. Det er ikke dagboken din. Den ligger ikke gjemt på internett et sted.
Bloggen din er søkbar og synlig for absolutt hele verden.
Du kan derfor risikere å for eksempel møte naboer på butikken og bli konfrontert med det du har skrevet. Eller du risikerer å bli gjenkjent av helt fremmede og at de begynner å diskutere livet ditt med deg. Og du kan også risikere å bli mobbet, du kan oppleve at andre stirrer på deg, og snakker om deg bak ryggen din. Dette gjelder nok enda mer i små byer og på små tettsteder enn i Oslo eller Trondheim, hvor man forsvinner litt mer i mengden. Men ingen er beskyttet.
Ta ekstra hensyn til barn
Har du barn må du ta en veldig seriøs vurdering av hva du blogger om og hvor privat du er. Alt du skriver og gjør påvirker dem.
Barna dine kan også risikere å bli mobbet på grunn av noe du deler.
Du eksponerer også barna dine når du skriver om privatlivet ditt, og de har ikke bedt om å bli eksponert.
Når du blogger om deg og ditt liv, så handler det aldri bare om deg. Det er nesten alltid også andre involvert. Andre familiemedlemmer eller en partner. De har også rett på vern av privatlivet.
Hvis du og kjæresten har kranglet og du deler det på bloggen en time etterpå mens du fortsatt er sint, fremstiller du sannsynligvis kjæresten din i et dårlig lys. Det skal ikke han måtte oppleve. Han får ikke forsvart seg, og har ikke samtykket til at du deler den informasjonen.
Det er faktisk rammet av straffeloven.
«Gjelder omtalen private, sensitive forhold, og det ikke er noen allmenn interesse knyttet til publiseringen, har det ikke betydning om ytringen er sann eller ikke. Slik informasjon hører ikke hjemme i offentligheten, og kan fort rammes av straffelovens regler om privatlivskrenkelser.», skriver advokatfullmektig Mathilde Strand Wilhelmsen i Bing Hodneland advokatselskap.
I tillegg blir dere jo sannsynligvis venner igjen etterpå, alle krangler jo innimellom. Da føler du ikke sånn du gjorde da du skrev innlegget, men det ligger fortsatt ute. Det er fortsatt det inntrykket du har gitt leserne dine av ham. Og det må han leve med.
Ville du godtatt det hvis det var motsatt?
Hva med sykdomshistorier?
Veldig mange blogger om en sykdom de har. Det kan for eksempel være matallergier og intoleranser, eller det kan være psykisk sykdom. Eller anoreksi, rus eller noe helt annet.
Hovedformålet er som regel å sette fokus på sykdommen, og å fortelle andre hvordan det er å leve med den. Mange ønsker også å hjelpe andre som har sykdommen, for eksempel med å komme med oppskrifter som er tilpasset en matallergi.
Å blogge om sykdom er en vanskelig balansegang mellom privat og personlig. Men det er ikke umulig.
Jeg synes det er bra med for eksempel dem som står frem og forteller om psykisk sykdom. Det er tøft gjort og vanskelig, men vi trenger de stemmene for å sørge for at ikke det blir et tabu. Det er veldig viktig at vi snakker om disse tingene. Men selv om man forteller hvordan det oppleves å ha for eksempel angst, trenger du ikke dele absolutt alt med leserne. Du trenger ikke fortelle alle detaljer.
Det er litt enklere for dem som for eksempel skriver om mat tilpasset allergier. Mange løser det bra ved at de forteller om hva de ikke tåler og at oppskriftene derfor er uten den ingrediensen, men det stopper som regel der. De forteller ikke sykdomshistorien eller hvordan hverdagen er når man har det vondt. Det er helt garantert dager som er tunge og vonde, men det snakker man med familien om. Ikke leserne.
Jeg vil anbefale deg å tenke NØYE igjennom hva du deler hvis du velger å være privat. Husk at det du skriver ligger åpent på internett for alle i hele verden – for evig og alltid.
Hva tenker du om privat og personlig informasjon? Har du et bevisst forhold til det? Hvordan har du gjort det på din blogg?
Legg igjen en kommentar