Veien fra jeg startet businessen til jeg sa opp jobben og satset fulltid som gründer

Da jeg satt i sofaen og kjøpte domenet mitt lørdag 25. juni 2016 hadde jeg ikke sett for meg at jeg to år senere skulle skrive et innlegg om veien fram til at jeg sa opp jobben og satset fulltid som gründer.

Les mer: Jeg har sagt opp jobben for å satse fulltid!

På den tiden drev jeg dessertbloggen House of Treats. Den tok mye tid, og jeg synes det var ganske gøy. Men jeg var litt sånn… Meh. Det var liksom ikke nok å bare lage oppskrifter, ta bilder og dele. Jeg ville noe mer. Ville få noe mer ut av det jeg gjorde.

Byttet bakebollen med Indesign

Så jeg begynte å søke litt rundt på Google. Jeg husker ikke helt hva jeg søkte etter. Men jeg husker at jeg fant Melyssa Griffin ganske fort, og at jeg tenkte YES da jeg så innholdet hun delte. Det var dette jeg var ute etter! Tips og strategier for å gjøre dessertbloggen bedre. (Hun drev med markedsføring og onlinebusiness da, men har lagt om businessen sin nå)

Jeg stupte inn i det, og begynte å lese masse. Blant annet lærte jeg om e-postlister, og opprettet en konto på MailChimp. Jeg lagde en ukeskalender jeg ga bort mot e-posten.

Men jo mer jeg leste, jo mer merket jeg at det var ikke dessertbloggen i seg selv jeg synes var gøy å jobbe med. Det var å innføre strategiene og de tingene Melyssa skrev om.

Hvis jeg var ærlig med meg selv, var jeg egentlig ganske lei av å lage desserter for bloggen. Det var blitt et ork. Jeg følte at jeg ikke kunne lage en kake uten å ha tid til å ta bilde av den og lage et innlegg. Det var ikke kos å bake lenger.

Men jeg koste meg med å planlegge Instagram, lage logo og leke med fonter. Det ble sånn at jeg heller satt og jobbet i Indesign enn å lage oppskrifter. Jeg lagde faktisk tre logoer til House of Treats mot slutten, haha.

Og jeg merket at ikke bare likte jeg det, men jeg var ganske flink til det også.

Mange av tingene jeg lærte bygde på og passet inn i det jeg allerede kunne som journalist. Noe av det kunne jeg fra før, andre ting lærte jeg veldig fort. Da begynte tankene å kverne.

«Hvorfor ikke?»

Kanskje jeg kunne dele dette med noen?

Gjennom all min research og googling, hadde jeg ikke funnet en eneste norsk konto som snakket om disse tingene. Men dette måtte jo være noe andre norske gründere også var interessert i å lære mer om?

Jeg begynte å leke med ideen om å starte en ny blogg om alt det jeg lærte og oppdaget at jeg kunne. Jeg husker jeg satt i sofaen og tenkte på hvilke saker jeg kunne skrive. At jeg hadde masse jeg kunne skrive. Jeg diskuterte det med samboeren, som bare «hvorfor ikke?».

Ja, hvorfor ikke.

14. juni opprettet jeg et Worddokument og begynte å drodle på navn. 18. juni registrerte jeg mitt eget enkeltpersonsforetak i Brønnøysundregisteret. 25. juni kjøpte jeg domenet.

Jeg var i gang.

En forsiktig start

Det er ganske sprøtt hvor mye som kan skje på to år. Hvor mye man rekker å gjøre. Hvor mye ting utvikler seg. Hvordan ting utvikler seg.

Nå, to år senere, sitter jeg altså her og er ferdig med den vanlige fulltidsjobben. Nå jobber jeg fulltid i min egen business. Jeg er min egen sjef.

To år er ikke lenge på å gå fra ingenting til fulltid.

Jeg lanserte nettsiden 1. september 2016. Der var det tre innlegg ferdig skrevet og publisert, slik at det skulle være litt forskjellig å lese på. Jeg hadde også begynt å dele innhold på sosiale medier før jeg lanserte, slik at jeg hadde bygget opp litt interesse.

Den dagen jeg lanserte, hadde jeg følgende tall:

E-postliste: 29 abonnenter
Facebook-side: 6 likes
Facebook-gruppe: 16 medlemmer
Instagram: 42 følgere

Ikke akkurat noe som tilsa at dette var en fulltidsjobb. Men jeg behandlet det som det, allikevel.

Ting forandrer seg underveis

Jeg hadde en plan og en strategi fra første dag. Jeg publiserte et nytt innlegg hver eneste uke helt frem til våren 2018. Da måtte jeg gå ned til annenhver for å få tid til å lage kurset jeg skal selge.

Jeg forhåndsplanla Instagram og Facebook hver uke, og brukte tid på å se hva som fungerte og ikke.

Jeg har for eksempel testet flere stiler på Instagram. En stund hadde alle bildene mine rosa rammer. Det fungerte greit i feeden, men det var ikke optimalt for meg. Det ble vanskelig å dele bilder som ikke var planlagte, siden jeg ikke fikk lagt på rammen på mobilen.

Sakene og temaene jeg har skrevet om har også endret seg litt underveis. Da jeg startet, trodde jeg at jeg skulle skrive en god del om WordPress. Sånn ble det ikke.

Ballen begynte å rulle

Det tok ikke så lang tid fra jeg lanserte, til jeg merket at dette var noe det var interesse og behov for. Det fungerte. Kanskje det faktisk var noe jeg kunne tjene litt penger på også?

Jeg tenkte igjennom hvilke måter det går an å få inntekter i en business på, og lagde en grov plan for meg selv.

Les mer: Hvordan jeg skal tjene penger på businessen

Jeg begynte å få e-poster med spørsmål, og til og med også henvendelser om private oppdrag.

Jeg tok det første private oppdraget i januar 2017, fem måneder etter at jeg lanserte. Siden da har jeg hatt 6-7 andre oppdrag, men jeg har takket nei til flere fordi jeg ikke har hatt tid. Det er ikke det som er riktig å jobbe med for meg ennå, det er andre ting som må prioriteres først.

Etter 6-7 måneder, tok trafikken seg godt opp. Det var stadig bedre lesertall hver måned. Sosiale medier økte, og antall medlemmer i Facebookgruppen steg.

E-post først – fortsatt

Hovedfokuset mitt i starten var helt klart å bygge e-postlisten. Noe av det første jeg lærte, var at en e-postliste er det viktigste verktøyet du har når du skal selge noe.

I starten lagde jeg flere små PDF-er, som jeg ga bort mot e-postadressen. Det fungerte greit, og jeg fikk noen nye abonnenter jevnlig. Men jeg følte jeg trengte noe mer. Noe større. I mars 2017 lagde jeg en gratis brandingutfordring. Da fikk e-postlisten fart på seg.

 

Siden har jeg også laget et gratiskurs og en instagramutfordring. Det ble en stor suksess.

I tillegg har jeg laget flere små og store PDF-er, enkle sjekklister og guider. Nå vokser e-postlisten min med 150-250 adresser i måneden, litt etter hvor mye jeg promoterer disse produktene.

E-post var og vil alltid være den viktigste strategien min for businessen.

Jeg er sliten

Men ingenting av dette kommer gratis. Det koster. Både penger, tid og energi.

Penger har ikke vært noe problem, jeg har valgt å investere og tatt meg råd til de tingene jeg trenger. Tid og energi har det vært verre med.

Siden jeg har hatt en vanlig fulltidsjobb ved siden av helt frem til nå, har jeg i praksis hatt to fulltidsjobber. Jeg har vært på jobb fra 8-16, og når jeg har kommet hjem har jeg satt meg ved PC-en og jobbet med businessen. Det har blitt mange 70-80-timersuker.

Jeg har svart på e-poster, skrevet blogginnlegg, jobbet med kurset, planlagt sosiale medier, vært aktiv på sosiale medier, hjulpet kunder og skrevet nyhetsbrev nesten hver eneste dag siden jeg lanserte.

Sommeren 2017 tok jeg ikke fri. Så fort ferien fra den vanlige jobben begynte, gjøv jeg løs på businessen.

Jeg delte nye blogginnlegg hver uke hele sommeren, og var aktiv på sosiale medier. I tillegg lagde og lanserte jeg et gratiskurs. Da ferien var over og jeg skulle begynne på jobb igjen, var jeg utslitt.

Jeg var rett og slett utmattet. Både mentalt og fysisk.

Og det har jeg vært ofte og mye, både før og etter.

Tøft å balansere to jobber

Det koster å satse. Det koster å ha to jobber.

Jeg har ikke snakket så mye om det tidligere, men jeg har vært sykmeldt og utbrent to ganger siden 2010. Det er ikke hemmelig, jeg har bare fokusert på å snakke om andre ting. Det begynte lenge før jeg lanserte businessen, så overarbeid er noe jeg har slitt med lenge. Lange dager og mye stress er dessverre en stor del av journalistbransjen.

Og selv om jeg nå har jobbet i litt roligere former som kommunikasjonsrådgiver, har det fortsatt vært travelt og tøft å balansere det med å bygge business.

Særlig når det er så gøy! Å skrive innlegg, jobbe med kurs og lage nye ting. Jeg har rett og slett måtte legge bånd på meg. Begrense det jeg gjør og lager. Lære meg å la noen ting vente.

Jeg lærte mye av sommeren 2017. Sånn kan jeg ikke ha det. Så siden da har jeg vært flinkere til å ta pauser. Ha noen dager hvor jeg ikke jobber med businessen i det hele tatt. Og det hjelper. Det er helt nødvendig.

Og det er noe jeg må ha enda større fokus på nå som jeg skal jobbe for meg selv. Det er fort gjort å bare sitte og jobbe hele dagen. Men nå har jeg i alle fall tiden på dagtid til å fokusere på businessen, og ikke en annen jobb. Det tror og håper jeg vil hjelpe mye.

Men det er definitivt noe jeg må jobbe med, og en av tingene jeg har snakket litt om tidligere som kan bli vanskelig.

Les mer: 11 ting jeg gleder og gruer meg til nå som jeg skal jobbe for meg selv

Ja, vi gjør det!

Det var egentlig ikke et konkret og spesifikt øyeblikk jeg sa «nå skal jeg leve av businessen min». Det har skjedd litt gradvis, i løpet av det siste året.

Mannen og jeg har snakket om å flytte utenlands i mange år. Vi holdt på å flytte til London for noen år siden, men det ble til slutt ikke noe av. Jo flere ganger vi har reist til Thailand i januar for å komme oss bort fra vinteren, jo mer har tanken vokst fram. Kanskje vi skal flytte hit?

Vi diskuterte og snakket om det i mange måneder. Litt løst og litt fast. Hvordan skulle vi få råd til det?

Jo mer vi snakket om det, jo mer lyst fikk vi. Og jo mer lyst vi fikk, jo flere muligheter så vi. Vi har begge yrker som gjør at vi kan jobbe via internett. Han er dataingeniør og kunne jobbe som konsulent. Jeg kunne satse som gründer.

Etter at vi var i Thailand januar 2017, hadde vi vel egentlig tatt avgjørelsen. Da vi kom hjem bestemte vi oss.

November 2018. Da skal vi flytte.

Det ordner seg alltid

I tiden frem til det har jeg jobbet med å bygge businessen videre så godt jeg kan. Jeg har gjort det jeg har rukket. Grunnlaget er lagt, og nå har jeg tid til å bygge det videre. Bygge det opp. Satse. Gi alt.

Så gjenstår det å se hvordan det går. Om vi trives i Bangkok. Om jeg klarer å skape en inntekt jeg kan leve av.

Men uansett hva som skjer, så får vi en opplevelse vi aldri kommer til å glemme. Det har ikke vært et eneste sekund med anger på at jeg har sagt opp, eller på at vi skal flytte. Jeg gleder meg, og er superspent på hva fremtiden bringer!

Jeg er optimist av natur. Mitt motto er: Enten går det bra, eller så går det sikkert bra, det også.

Det tror jeg fortsatt helhjertet på.