Du har mange ideer, det er ikke vanskelig å finne noe å skrive om. Men allikevel får du ikke ut blogginnlegg. Det går ukevis mellom hvert innlegg på Instagram.
Du er så kritisk til det du skriver. Det tar lang tid å skrive teksten. Du blir sittende å skrive om og skrive om. Vri og vrenge på setninger. Og til slutt blir det allikevel ikke «bra nok», så du ender opp med å ikke publisere. I stedet blir det lagret som kladd, fordi du ikke blir helt fornøyd med finpussen.
Det blir aldri perfekt.
Høres det ut som deg?
Et konstant jag
Jeg er perfeksjonist. Kravene til meg selv er skyhøye, og det jeg gjør og lager. Jeg kjenner derfor godt igjen den følelsen av at det aldri blir perfekt. Den trangen til å fikse litt mer, bare litt mer.
Dessverre er ikke perfeksjonist en god egenskap. Det er selvfølgelig fint at man ønsker å gjøre noe så bra som mulig, men perfeksjonisme er ødeleggende. Det kan gjøre deg utslitt. Demotivert. Ødelegge kreativiteten. Utbrent.
Jeg har selv havnet i det dragsuget, og det er ikke et sted jeg anbefaler å være.
Det er lett å finne negative sider ved perfeksjonisme, men jeg kommer faktisk ikke på en eneste positiv side.
Du kan kanskje si at det positive er at det blir perfekt. Men det gjør jo ikke det.
Fordi for en perfeksjonist, er det aldri perfekt.
Det er et konstant jag og mas. Du kommer aldri i mål.
Vis meg én perfeksjonist som noen gang har sagt: Ja, der. Nå er det perfekt, det er ikke en eneste ting jeg kan forandre på for å gjøre det bedre.
Det er et tidssluk
Sannheten er at perfeksjonisme gjør at vi kaster bort enormt mye tid. Tenk så mye tid vi bruker på å sitte og flisespikke. Frem og tilbake. Slett. Skriv nytt. Slett.
Alle de timene kunne du i stedet brukt på å lære og utvikle deg. På å drive businessen din fremover. Å skrive flere innlegg. Bli kjent med målgruppen din.
Hva tror du leserne dine setter mest pris på: Et nyttig blogginnlegg hver 3. måned som er perfekt skrevet, eller et nyttig blogginnlegg hver uke som alltids kunne hatt litt bedre setningsoppbygning?
Jeg tror du vet hva svaret er.
Men hva skal vi gjøre, da?
Publiser.
Så enkelt, og så vanskelig.
Du må bare publisere!
Du vil føle at du ikke er ferdig. Det vil være ubehag. Men du må publisere.
Og så må du jobbe med å akseptere at godt nok er akkurat det. Godt nok.
Misforstå meg rett: Det betyr IKKE at du skal levere dårlig arbeid. Du må fortsatt skrive gode innlegg med temaer som treffer målgruppen din. Du må fortsatt jobbe hardt. Men du må omstille deg til å tenke at fremgang er bedre enn perfekt.
Gjenta: Fremgang er bedre enn perfekt.
Det er jo faktisk sånn at den beste måten å bli bedre på, er å øve. Å gjøre. Skrive. Eksperimentere. Prøve nye ting.
Du lærer underveis. Du utvikler deg. Og den utviklingen skjer ikke hvis du aldri får ut noe.
Både du og businessen din kommer til å forandre dere underveis. Du lærer mer om målgruppen, og hva de liker og ikke liker. Du finner din egen skrivestil, og blir mer trygg. Men ingenting av dette skjer hvis ikke du kommer i gang med skrivingen.
Du blir aldri bedre, hvis du venter på at det skal bli perfekt.
Les mer: Hvordan du bygger en business du elsker å jobbe med
Det er lov å oppdatere gamle innlegg
Det er helt normalt å se tilbake på det første innlegget, den første videoen, de første bildene du tok, og bli flau. Vi opplever alle det, jeg også!
Da jeg startet den forrige bloggen min, en matblogg, kunne jeg ikke ta matbilder. Noen av dem så virkelig ikke ut i måneskinn ??
Men ved å publisere dem, se på hva andre gjør, fortsette å prøve, ta nye bilder, og bli bedre, så ble også bildene bedre.
Her er to eksempler på ganske like motiver. De er tatt med et par års mellomrom cirka.
De er ikke perfekte noen av dem, men det ene er jo klart bedre enn det andre. Og det hadde ikke skjedd hvis jeg ikke bare hadde publisert det første innlegget og fortsatt å jobbe med å bli bedre.
Det er heller absolutt ingenting i veien med å gå tilbake og forbedre ting etter hvert. Jeg tok nye bilder av gamle oppskrifter og oppdaterte dem. Det er ikke farlig. Ingen som sier «ooh, jeg ser at du har oppdatert, fy deg!».
Det er derimot lurt.
Husk: fremgang er bedre enn perfekt.
Nå legger vi behovet for perfeksjonisme dødt, og så fokuserer vi på fremgang. OK? Er du med?
Supert innlegg! Jeg er sikker på at veldig mange trenger å lese dette 🙂
Jeg har alltid vært en perfeksjonist. Men, jeg er blitt veldig flink til å si «godt nok, er godt nok» – og følge det! Jeg har faste dager som jeg skal publisere nye innlegg. Og da må jeg bare publisere. Hvis det betyr å poste noe som ikke er hundre prosent perfekt (og det blir det selvfølgelig aldri), så får det bare være. Ut på bloggen skal det! Og vet du hva? Jeg har fremdeles til gode å publisere noe som er halvferdig. Har jeg gått tilbake og justert innholdet i ettertid? Ja, det har jeg. Men jeg har aldri slengt ut noe bare for å få det ut. For som perfeksjonist har jeg utviklet en enorm selvdisiplin og en evne til å jobbe hardt. Så jeg kommer i mål. Det blir ikke perfekt, men det blir godt nok 🙂
Hei Kjersti! Tusen takk for fine ord ❤️️ Jeg håper at dette innlegget kan hjelpe mange!
Og så godt og gøy å høre at du har blitt flink til å senke terskelen. Det er bevis på at det går! Man må bare vite at man faktisk stiller altfor høye krav til seg selv, og så bestemme seg for å gjøre noe med det. Ha fokus på det. Nydelig plan med at du bare MÅ publisere når dagen kommer ? Det er jo ingenting i veien med å oppdatere og fikse litt etterhvert!
Denne traff meg!! Savner å blogge. Jeg var til og med ganske flink, men etterhvert satte jeg så høye krav til meg selv at det ble med kladdene…
Kanskje det er på tide å hive seg på hesten igjen?
Hei Ingvild! Jeg er veldig glad for at dette innlegget traff deg og fikk deg til å tenke ❤️️ Det er rart det der, hvordan vi stiller så umenneskelige høye krav til oss selv. Vi ville aldri forlangt så mye fra noen andre. Hvis du savner å blogge, synes jeg absolutt du skal hive deg på hesten igjen! Og ha fokus på å ha det gøy, ikke å gjøre det perfekt. Masse, masse lykke til!
Jeg føler at jeg er bra på bilder, det er liksom min greie, men når det kommer til tekst får jeg nesten litt angst for å si det mildt !
Jeg puster tungt og alt blir … bare vanskelig.
I det siste – i min nye blogg – har jeg kommet på en ting. Bloggen heter jo Et bilde av gangen, jeg valgte navnet med tanke på at vi ser jo ikke på mer enn et bilde av gangen, men –
jeg poster innlegg med mange bilder og tekst (stønn)… så fant jeg plutselig ut her om dagen at de dagene jeg ikke legger ut ordinære blogginnlegg så skal jeg legge ut nettopp: Et bilde av gangen!
Det kjente jeg tok litt presset av meg. Jeg får tid til å lage innlegg med tekst, som er sånn nogenlunde, samtidig som jeg nå får oppdatert hver dag. For meg ble dette vinn vinn 🙂
Så samtidig som jeg vil lære mer, skrive bedre tekster, leser dine tips og innlegg – og mye mer til ,så har jeg nå senket kravet litt på meg selv og det er SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ DEILIG!
Takk for alle fine innlegg!!!
Så godt å høre! Å senke kravene er en veldig stor del av det. Og i tillegg, husk at ikke alle blogger handler om tekst. Når bilder er din greie, så kan du fokusere på det! Det trenger ikke side opp og side ned med tekst. Gjør det DU vil og føler er riktig. Det finnes mange fotoblogger, det er absolutt en nisje. Det er fotoet som er i fokus, ikke teksten. Kanskje du kan skrive tekstene mer slik du føler det passer, hvis du vil ha tekst? I stedet for historier du må tvinge frem, kan du jo skrive om fotograferingen? Hvilke utfordringer du møtte, hvordan du lyssatte, utstyret, hvilken blender og lukker, ISO etc. Det er jo også tekst, for den målgruppen som er interessert i det ?
Så lett å tenke «Nå skal jeg slutte med dette» når man leser innlegget helt til man setter seg ned for å skrive et nytt innlegg.
Ja, jeg forstår det. Det er én ting å si det, en helt annen ting å gjøre det. Du trenger ikke publisere det du skriver. Ofte handler det om å bare komme i gang. Åpne krana liksom. Prøv å bestemme deg for å skrive noe uten det presset om at det må deles. Skriv for deg selv, bare. Kanskje det hjelper?
Alternativt kan det også være at du ikke klarer det fordi du ikke skriver om noe du egentlig har så mye mer å si noe om. Av og til kan det også være årsaken. At man må ta en vurdering på å bytte tema man blogger om. Eller bytte vinkling. For eksempel.