Kanskje tenker du «uuggghh, jeg orker ikke» når du leser tittelen på dette blogginnlegget. Og tro meg, I get it.
Men hvis kundene i businessen din er privatpersoner, er du faktisk nødt til å lese dette fordi det har kommet en ny lov du må forholde deg til.
Siden dette på ingen måte er mitt ekspertområde (🙈), har jeg fått inn en ekte ekspert.
Anne-Kari Wasenius er en av de sjeldne typene som elsker GDPR og vilkår, og det er flaks for oss. Hun er opptatt av å lære bort dette som for oss fremstår veldig vanskelig og komplisert på en enkel måte, både via «hvordan klare selv», og «gjort for deg»- løsninger.
Hun har hjulpet alt fra astrologer til business-mentorer og psykologer med å bli trygge på at GDPR og vilkår er som det skal i sine bedrifter, og har meget god innsikt i hvilke lover og regler som gjelder.
Og her gir hun deg det du trenger å vite om den nye digitalytelsesloven.
Hva er egentlig digitalytelsesloven?
Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2023, og er et lovverk ment for å gi sterkere rettigheter til forbrukere som kjøper digitale produkter og tjenester av bedrifter.
Det gjelder blant annet blant annet dataspill, strømmetjenester, apper og nettaviser, men det gjelder også oss gründere.
Det som er viktig å vite, er at per juni 2023 gjelder digitalytelsesloven KUN for businesser som selger digitale tjenester/produkter til forbrukere, altså privatpersoner.
Kjøp og salg av digitale produkter og tjenester mellom businesser omfattes ikke av denne loven. Den gjelder heller ikke fysiske produkter, selv om disse selges på nett. Det kan for eksempel være fysiske bøker, fysiske kunstverk, hobbyartikler osv.
Eksempler
Personlig trener: Hvis du er en PT som selger programmer til privatpersoner levert over Zoom, eller du for eksempel har medlemsportal, så gjelder digitalytelsesloven for deg. Om du kun har kunder fysisk hos deg på kurs eller timer, så gjelder IKKE denne loven.
Coach: Eller hvis du er en coach som selger onlinekurs til privatpersoner, så gjelder digitalytelsesloven deg. Om du kun coacher 1-1 med fysisk oppmøte, gjelder IKKE denne loven. Hvis du er en coach som selger onlinekurs til andre businesser, gjelder denne loven IKKE deg.
En viktig endring
En annen viktig ting å merke seg med denne loven, er at den påvirker både personvern og vilkår – og en av de viktigste tingene som har skjedd her er at personopplysninger regnes som betalingsmiddel.
Dette er det punktet som understreker hvordan loven griper inn i både personvern og vilkår.
Det betyr at opplysninger du samler om dine besøkende, kunder og abonnenter på nyhetsbrev utover det som er helt nødvendig, blir ansett som betalingsmiddel.
Les mer: 20 ting du kan tilby leserne mot e-postadressen
Eksempel:
Når du samler e-postadresser for å bygge lista di, så er e-postadressen til den interesserte absolutt nødvendig for deg å ha for å faktisk kunne sende ut nyhetsbrev.
Navn, derimot, er ikke nødvendig for å sende nyhetsbrev, så navn = betalingsmiddel.
Om du i tillegg har koblet på for eksempel Google Analytics for å måle lenkeklikk, konverteringer og slikt, så kan det gå under «ikke nødvendig for å sende nyhetsbrev». I så fall blir dataene Google Analytics gir om abonnentene på lista di regnet som betalingsmiddel.
(Her er det noen gråsoner fordi denne loven fletter sammen personvernloven og forbrukerkjøpsloven, så om du har spørsmål rundt dette er du hjertelig velkommen til å sende meg en DM på Instagram eller bli med inn i Facebookgruppa og spørre der.)
Maks bindingstid er 12 måneder
En av de tingene digitalytelsesloven regulerer, er hvor lang bindingstid som er tillatt å ha.
Denne bindingstiden skal helst ikke være over 6 måneder, men i spesielle tilfeller kan 12 måneder være ok.
Det er tydelig at dette i hovedsak er tiltenkt telefonabonnementer, streaming-abonnementer og den type ting, MEN: Det gjelder også for deg som tar måneds- eller årsbetaling for en medlemsportal, for eksempel.
Så hvis du har en medlemsportal for privatpersoner, gjelder dette deg.
Du må sende e-post med påminnelse
Ikke bare må du tenke på hvor lang bindingstid du tilbyr, men når du har abonnementer er du pålagt å sende ut påminnelse.
Du må sende en e-post til det enkelte medlemmet minst hver sjette måned med påminnelse om at abonnementet løper, og tydelig info om hvordan de kan si opp.
Eksempler:
«Nora» har kjøpt et årsabonnement på medlemsportalen din. Hun har vært medlem i 6 måneder, så du har en automatisk e-post som sendes ut til henne der hun blir minnet på at abonnementet løper, at hun *dato* blir trukket for nye 6 måneder, og hva hun må gjøre dersom hun ønsker å si opp abonnementet sitt.
Årsaken til dette kravet om påminnelse, er at loven skal beskytte kunden fra å betale for ting hen ikke bruker.
Så er det «Gina», som har valgt å betale månedlig for sitt medlemskap i portalen din.
I hver kvittering hun får fra deg, kan du skrive denne påminnelsen om at dette er et løpende abonnement der hun trekkes *x kr* hver måned frem til hun sier det opp, og info om hvordan hun kan gjøre dette.
Da trenger du ikke sende ut påminnelse hver sjette måned i tillegg.
Du må holde det du lover
En annen ting digitalytelsesloven understreker, er at du skal levere det du sier du skal levere.
Altså har kunden krav på at produktet eller tjenesten er og leveres som avtalt ved kjøp, og at produktet eller tjenesten din lever opp til det du har lovet.
Det er altså veldig viktig hvordan du presenterer produktet eller tjenesten din på en salgsside eller i en salgssamtale, fordi du må levere det du lover der.
Eksempel:
Om du selger onlinekurs og lover «alt innhold tilgjengelig med én gang», så vil selvfølgelig ikke halvparten være godt nok.
Du må gi dem oppdateringer
En annen side av dette, er at det også står at kunden har krav på at oppdateringer gjøres dersom dette er nødvendig for å holde kvaliteten på lovet nivå, inkludert sikkerhetsoppdateringer.
Så du må altså gi dem oppdateringer hvis det er nødvendig for at du skal holde det du lovet på salgssiden.
Eksempel:
Om du leverer onlinekurs rundt et fag i stadig utvikling, for eksempel juss, psykologi, terapi eller helse, så er det nødvendig å legge inn de oppdaterte funnene i kurset når du gjøres oppmerksom på disse.
Rett til å reklamere
Dersom produktet eller tjenesten du leverer er mangelfull etter hva som ble lovet på salgssiden eller i salgssamtalen, så har kunden rett til å klage på dette. Da kan kunden også kreve retting av mangelen eller be om prisavslag.
Eksempler:
La oss si du selger Canva-templates, også har du klart å lenke til feil PDF. Da vil en retting være den mest hensiktsmessige løsningen.
Eller for å bruke meg selv som eksempel:
Om jeg ikke hadde informert mine kunder om denne nye digitalytelsesloven, så ville det vært en betydelig mangel i mitt løfte om å informere om nyheter så snart jeg blir klar over dem.
Om noe sånt hadde skjedd, ville en delvis refusjon i tillegg til informasjon vært aktuelt.
Vil du ha mer hjelp?
Det var kort og konsist noe av det viktigste med digitalytelsesloven. Om du vil lese loven i sin helhet finner du den på Lovdata her.
Tusen hjertelig takk til Anne-Kari Wasenius for denne gjennomgangen! Jeg håper det var nyttig og til hjelp for deg.
Vil du vite mer om GDPR og vilkår? Eller er nysgjerrig på muligheten for å få det gjort for deg? Send en DM til Anne-Kari på Instagram eller sjekk ut nettsiden for å vite mer om hvordan hun kan hjelpe deg.
Legg igjen en kommentar